Numedalsnett
Mandag 12. november   |     Du er her: Forsiden > Venstre stolpe > Lokalmiljoet > Leserbrev >
Artsforvaltningen må bli mer treffsikker
28. april 2016
Anne G. Delphin (Naturforvalter fra NMBU og styreleder NORSKOG)

Av Anne G. Delphin (Naturforvalter fra NMBU og styreleder NORSKOG)


Stortinget skal i løpet av få uker behandle to viktige stortingsmeldinger. «Natur for livet», Norges handlingsplan for biologisk mangfold, og «Ulv i Norsk natur», om forvaltningen av den norske ulvebestanden. For å legitimere en uprioritert og omfattende virkemiddelbruk tegnes et dystert bide av tilstanden for norske arter. Diskusjonene dreier seg dessverre lite om norske miljøfaglige realiteter og om hvordan en kan innrette den fremtidige bruken av naturen, samtidig som man ivaretar arter som virkelig er truet.

Det er viktig å være klar over hva det innebærer for artsmangfoldet at Norge utgjør det ytterste nordvestre hjørne av det store Eurasiske kontinentet. Norge strekker seg over mer enn 13 breddegrader fra nord til sør, med en topografi som veksler mellom havnivå og alpin sone. I vest har vi marint klima, preget av Golf-strømmen, som gradvis går over til kontinental taiga i øst.

For varmekjære arter, som er mer vanlige lengre sør, må utbredelsen stanse et sted i Norge fordi det blir for kaldt om vinteren eller vekstsesongen og døgnlengden blir for kort. Mange østlige arter når sin yttergrense på Østlandet fordi den norske fjellkjeden er en spredningsbarriere, eller fordi den som kontinental art ikke er tilpasset vårt røffe kystklima. En lang rekke arter lever altså i ytterkanten av sitt utbredelsesområde i Norge, men de finner gjerne avgrensede lokaliteter enkelte steder med et nødvendig sett av livsbetingelser. Et høyt antall arter klassifisert som «truede» er derfor en direkte konsekvens av vår geografiske plassering.

I den Norske rødlista blir artene i Norge klassifisert etter risiko for å forsvinne. Graden av risiko defineres fra kriterier utarbeidet av IUCN (International Union for Conservation of Nature). Kriteriesettet tar ikke hensyn til artens utbredelse andre steder enn innenfor det enkelte lands grenser. Det er eksempelvis identifisert hele 1122 truede arter i skog i Norge. Selv om dette er en utfordring for næringen, mener vi at dette håndterer svært godt. Gjennom vårt årelange og nitide arbeid med miljøregistreringer i skog har kartlegging av biotoper for rødlistearter vært et av kjernepunktene. Daglig sjekker våre fagfolk kart og databaser for å forsikre seg om at ikke en av de 1122 truete artene som er identifisert i skog i Norge finnes der man skal hogge.

Når en gitt art har mer enn 25 % av sitt totale utbredelsesområde i ett land regnes den som nasjonal ansvarsart. Bare 64 av de 1122 artene som regnes som truet i skog Norge er ansvarsarter for landet. Av disse igjen er det bare 8 som er truet i global sammenheng. De fleste arter som er fåtallige i Norge finnes altså i langt større antall i land lengre sør eller lengre øst.

Når noe prioriteres opp prioriteres automatisk andre ting ned. At en art er satt på en nasjonal rødliste betyr ikke at tilmålte ressurser nødvendigvis bør prioriteres til disse enkeltartene. Tvert imot så er IUCN klar over svakheten ved systematikken og for faren det innebærer for et helhetlig miljøarbeid å la nettopp rødlisting innenfor et land alene være ensbetydende med forvaltningsmessig prioritet. IUCN advarer mot en slik bruk av systemet og understreker samtidig at man må se på artens andel av den globale utbredelse, og mulighet for innvandring fra andre land. Dette blir det tatt lite hensyn til i miljøforvaltningen i Norge, noe som naturligvis preger den politiske debatten.

Den norske ulvebestanden er et høyaktuelt eksempel. Ulven er nettopp en østlig art som det finnes rikelig av i andre land, og som har yttergrensen av sitt naturlige utbredelsesområde i Norge. Den totale europeiske bestanden er anslått til ca 12 000 individer. Da er altså Russland, som jo er vertsland for tyngden av utbredelsen, ikke regnet med. Med sine store territorier og behov for kjøtt, vil det aldri være grunnlag for noen stor bestand av ulv på den delen av Østlandet som regnes som egnet leveområde for ulv. Allikevel sier rødlistekriteriene at vi må ha minst 1000 forplantningsdyktige individer av arten innenfor Norges grenser for at den ikke skal være regnet som truet i Norge.

Miljøfaglig sett gir det mildest talt liten mening å legge dette til grunn for å prioritere arten i norsk forvaltning. Spesielt tatt i betraktning den globale utbredelsen og mulighetene for innvandring fra Sverige. Allikevel er altså ulven den enkeltarten vi sannsynligvis bruker mest ressurser på i norsk artsforvaltning, i form av registreringer, overvåkning og forskning. I tillegg brukes det store summer på erstatninger, konfliktdempende arbeid og avbøtende tiltak. Dette er penger som burde vært brukt til å øke kunnskapsgrunnlaget og ta vare på de artene som vi har et særskilt ansvar for. Altså de artene som er reelt truet og som sårt trenger beskyttelse og forvaltningstiltak. Tatt i betraktning at en betydelig andel av landets arter ikke engang er kartlagt blir dette et miljøfaglig paradoks. 

Med klimautfordringene og en politisk ønsket overgang til bioøkonomi vil bærekraftig bruk av naturressursene bli stadig viktigere. Vi vil ikke ha råd til å la naturen stå urørt som et minne om en tid da det ikke fantes mennesker på jorden, men derimot må vi bruke den aktivt for å forsyne en voksende befolkning med bærekraftige produkter. Det er da avgjørende å sikre artenes overlevelse, men samtidig sørge for at artsvernet fungerer målrettet og objektivt, uten å skape uhensiktsmessige begrensninger for anvendelsen av naturressursene. Dette balanseforholdet mellom fornybar ressursutnyttelse og artsvern er avgjørende i klimakampen og som en konsekvens av dette også for artenes overlevelse.

Denne avveiningen er miljøforvaltningens utfordring og politikernes overordnede ansvar. Artsforvaltningen må i lys av dette bli mer treffsikker. Vi må se på tvers av landegrensene og nasjonalt prioritere de artene som er vårt ansvar i helheten. Bevilgningene til miljøvern må rettes mot å øke kunnskapen om de virkelig viktige artene slik at vi i mindre grad lener oss til «føre-var-prinsippet» og mer på faktisk kunnskap. Det betyr at vi må slutte å la symbol-arter som f.eks ulven prioriteres høyere enn det overordnede ansvaret vi har for artsvernet i global målestokk. 
 
 
Tips en venn
Aktiviteter neste syv dager:

TittelDag / TidStedKommuneKategori
Vis flere aktiviteter Vis faste aktiviteter Registrer ny aktivitet
Dagens ordtak
Dødsannonser
(Fra Aftenposten-krever logg inn)

Nore og Uvdal
Rollag
Flesberg
Kongsberg





Bursdager i dag
Numedal
Vibeke Nørstebø, Uvdal (38)
Kari Strømmen, Nore (51)
Mats Utklev, Nore (29)
Agnes Grøtterud, Uvdal (81)
Halvor Næsset, Rollag (72)
David Aspedokken, Nore (22)
May Rudi Grøtjorden, Rødberg (23)
David Halvor Aspedokken, Nore (22)
Fornavn:

Etternavn:

Fødselsdato (dd.mm.yyyy):

Postnr:

Poststed:

E-post:

Kongsberg
Kristoffer Seneger, Kongsberg (35)
Marit Hegna, Kongsberg (61)
Andre eller uspesifisert bosted
Heine Rudi, Ro (22)
Laila Sælebakke, Oslo (44)
Bror Kristiansen, Åmot (17)
Kristoffer Haugen, Spydeberg (13)
kristian rudi (17)
Saskia Elsemiek Lustig, Nijkerk The Netherlands (24)
Jannos , Kongsberg (31)
Bror Kristiansen, ÅMOT (17)
Stener Gulliksen, Skotselv (74)
Bror Kristiansen , Åmot (17)
Laila Sælebakke, Ytre Enebakk (44)
Lokale portaler



Del bildene dine på Numedalsnett

Del informasjon i DIN LOKALAVIS !!

1. Send tekst på epost til Redaktøren eller på mobil til tlf 977 90 790
2. Bilder sendes på epost til Redaktøren eller på mobil til tlf 977 90 790
3. Skriv gjerne hvilken dag du ønsker at saken legges ut

Dette nettstedet eies og drives av Nnet.no AS.   Mobil 977 90 790
Postadresse: Nnet.no AS, Nore og Uvdal Næringspark, N-3632 Uvdal, NORWAY.
Ansvarlig redaktør:
Knut Morten Bjørnsrud
Redaktør: Knut Morten Bjørnsrud   Mobil 977 90 790    Epost: Redaktøren