PrintIngen yngletidsfredning for rovdyr lenger?
Regjeringen fortsetter klappjakt på Norges kritisk truede dyr. NOAH sendte nylig sitt svar på høring om utvidet jakttid på ulv – departementet foreslår at de kritisk truede dyrene skal kunne jaktes fra 25. september til 30. april. Med dette signaliserer miljødepartementet at de synes det er greit å jakte dyr i yngletiden – selv om det er et bærende prinsipp i norsk viltforvaltning at dyrene i denne tiden skal få være i fred.


Leserinnlegg "Ingen yngletidsfredning for rovdyr lenger?", av Siri Martinsen - NOAH.



 
Da KLD vurderte å forlenge fellingsperioden innenfor ulvesonen for 2017, var Rådet for dyreetikk sterkt kritiske: «Dagens praksis med felling av høydrektige dyr og dyr med unger bør opphøre for alle arter, fremfor å tillate det for nye.» Departementet skrev selv at de var klar over at forslaget var etisk problematisk. Likevel ble det utvidet jakttid i 2017 – noe departementet nå prøver å gjøre permanent.
Det faktum at utvidelse gjelder ulv utenfor ulvesonen har ikke noen faglig begrunnelse og er like uforsvarlig – ulvene beveger seg over grenser skapt av mennesker, og risikoen for å skyte drektige dyr eller deres maker er likefullt tilstede. Hvis hannen blir skudd, blir hunnulven alene med ungene – noe som kan føre til matmangel. I verste fall kan hele kullet dø.

Å senke respekten for ville dyr og deres yngletid på denne måten – og det til og med for en kritisk truet art – plasserer Norge blant de dårligste landene når det gjelder å ta vare på ville dyr. Allerede er jervens yngletidsfredning illusorisk, da unger blir dratt ut av hiet og skutt foran stressede jervemødre – kun med den begrunnelse at det sterkt truede dyret ikke skal kunne få en mer livskraftig bestand.

Rovdyrforvaltning bør ikke være et skudd i mørket, men det er nettopp den veien departementet velger å gå ved å hele tiden ha fokus på nedskyting av ulv. Ulven er kritisk truet i Norge og kan som hovedregel ikke skytes. Da er staten i større grad forpliktet etter artikler 2 og 9 i Bern-konvensjonen og § 18 i naturmangfoldloven til å finne andre ikke-letale løsninger til mulige konfliktsituasjoner. Men fokuset på slike løsninger i Norge har nærmest vært fraværende fra regjeringens side. Internasjonale studier som NOAH også har sendt til departementet viser at nedskyting av rovdyr ikke forebygger tap av beitedyr – mens ikke-letale tiltak for å beskytte beitedyr, er reelt forebyggende og konfliktdempende. Regjeringen må begynne å lytte til denne forskningen.

Regjeringen planlegger å innføre den utvidede jakttiden allerede 1.april 2018. I utlandet vil tiltaket kanskje tolkes som en aprilsnarr – for hvilket miljø-land med respekt for seg selv vedtar å jakte kritisk truede dyr i yngletiden, mens miljøforskere verden over advarer om at vi må styrke vernet om ville dyr? Det er imidlertid ingen spøk for ulvene at det risikerer å bli fritt frem for jakt på langt inn i deres parings- og yngletid. Dette vil også forstyrre annet dyreliv i skogene, som går inn i sin mest sårbare periode. Regjeringen kan ennå snu i saken, og velge å ikke være et elendig eksempel for artsvern for resten av verden. De ville dyrene trenger mer vern, ikke mindre.